Country Living-redaktører velger hvert produkt som er omtalt. Hvis du kjøper fra en lenke, kan vi tjene en provisjon. Mer om oss.
Da mannen min og jeg giftet oss, kjøpte vi hjem i Denver - en viktoriansk som ble bygd i 1903 og satt i en pittoresk trekantet gate. Det trengte mye arbeid, men vi var oppe for utfordringen.
"Å fikse opp et gammelt hus sammen høres romantisk ut," sa en venn.
Men faren min sa: "Jeg håper du har sett Pengegropen. "
Jeg hadde, og husket at i filmen tar renoveringen mye lengre tid enn forventet og nesten rister paret fra hverandre, men likevel følte jeg meg optimistisk. Pluss at jeg elsket scenen der Tom Hanks faller gjennom et hull i gulvet gjemt av et stort orientalsk teppe, og er kilet i nevnte hull i timevis. Å fikse opp et gammelt hus kan være morsomt! Du måtte bare se på det på riktig måte.
Vårt mest umiddelbare problem var at master suite ovenpå manglet noen grunnleggende ting - som vegger. Badet, som inneholdt en glassdusj, var fullstendig utsatt for gangen og en vegg dekket av vinduer. I utgangspunktet var det mulig å sjampo håret samtidig, hilse på noen som kom opp trappene og nikke hei til naboen ved siden av. Vi var ikke sikre på om de tidligere eierne hadde fritt humør eller gikk tom for midler til å fullføre renoveringen, men vi var ikke som dem. Vi ville ha vegger.
Vi regnet med at rettelsene ville gjøre det kan være ta seks måneder. To og et halvt år senere hadde vi nettopp fullført badet. Og de andre prosjektene stakk opp.
Vi hadde ansatt en venn til å pusse opp det badet, men vi overtok resten av renoveringen. Og det var aldri lett. En tilsynelatende enkel gulvfeste avslørte syv ekstra lag med gulvbelegg (noen tre, noen fliser, mest limt sammen) og vinklene og takfoten som hadde så stor karakter viste seg å være et mareritt å gjørme og male og listverk.
En ting vårt nygifte liv viste seg å være kort tid på var tid. Ved å kombinere livene våre hadde vi doblet mengden venner og familie vi hadde, og husprosjektet ble et annet forhold å prøve å passe inn om nettene og helgene etter jobb. Vi diskuterte å ansette mer av arbeidet, men økonomisk var det mer fornuftig å gjøre det selv.
Feillinjene i personlighetene våre begynte også å vise seg. Jeg ville begynne å prøve å male en vegg ved å kantet omkretsen forsiktig, men ville raskt miste tålmodigheten og begynne å klaffe malingen tilfeldig i et forsøk på å bare få det til. Mannen min brukte derimot timer på å perfeksjonere og gjenskape det kompliserte trimarbeidet for å beholde den historiske sjarmen.
Fire år etter alle oppussingene fikk vi en baby og en ny definisjon på grunn av mangel på tid. De søte, gamle rommene ble full av sprett og leker, og all sjarmen i verden kunne ikke gjøre opp for den hakkede planløsningen. Heldigvis hadde nabolaget vårt bare blitt mer populært, og da vi var klare til å flytte, så huset ut som det ville være enkelt å selge. Da vi klargjorde huset for markedet, ble mannen min mer stresset. "Det er så mye igjen å gjøre," sa han.
Faren min sa: "Jeg håper du har sett The Money Pit."
"Vi trenger ikke å gjøre alt!" Jeg motarbeidet, "Legg igjen noe for kjøperne å gjøre."
"Men kjøperne kommer til å finne ut at det er et gammelt hus som faller fra hverandre!" han sa.
Vi hadde gjort om hele mastersuite, hage og mudroom; byttet ut de fleste apparater, og malte nesten hver vegg, men det var alltid flere ting å forbedre: sprukne vinduer, manglende fliser, stygge inventar. Jeg kunne se på huset og se alt vi hadde gjort, men mannen min så listen over alt som var igjen å gjøre.
For å være rettferdig, var han også den som gjorde mesteparten av arbeidet. Mine slurvete malingsferdigheter og frykten for sirkelsagen gjorde meg ikke til den beste renovereren, og å kjøpe en fikseringsoverdel hadde ikke på magisk vis forvandlet meg til en.
Vi har endelig oppført huset, og etter flere bud var det under kontrakt i løpet av en uke. Mannen min fortsatte å snakke med små prosjekter, og klarte ikke å gi slipp på å perfeksjonere ting før den dagen vi flyttet ut og kunne puste litt lettere.
Jeg angrer ikke helt på at jeg kjøpte et gammelt hus. Hvis vi ikke hadde gjort det, ville en del av meg lurt på hvordan det var, og mannen min sier at det fikk lysten hans til å eie et gammelt hus ut av systemet sitt. Kanskje når vi går av med pensjon og har mer tid vil vi ta et nytt prosjekt, men foreløpig tok vi den enkle veien ut.
I fjor flyttet vi inn i et nyoppført hjem.