Jeg bor i et lite hus - hvordan det er virkelig å leve lite

Siden 2007 Kerri Fivecoat-Campbell og ektemannen Dale har bodd i et 480 kvadratmeter stort hjem på en skogvokst eiendom ved innsjøen i Arkansas. I hennes nye bok Bor stort i vårt lille hus (Reader's Digest Books / Simon & Schuster), som kommer ut i juni, Fivecoat-Campbell deler sin opplevelse av ørsmå husholdning. Del memoar og del familiehistorie, boken inneholder praktiske råd om å leve bittesmå, prøvelsene og trengsler av nedbemanning, boligtrender og statistikk, og historier om andre som har valgt bittesmå hus å leve.

Tror du den lille husstilen kan være noe for deg? Finn ut hva Fivecoat-Campbell har å si om å bo på heltid på en liten plass med mannen sin, seks hunder og en TV-fjernkontroll.

CL: Hvordan er det egentlig å bo i et lite hus på heltid?

KF-C: Bortsett fra at jeg ikke har plass til noen ting jeg virkelig vil, synes jeg det er flott. Jeg har aldri vært en person som liker å rydde. Min mann og jeg, vi liker å være ute på vannet og ute og gjøre ting, og slik er et lite hus virkelig, veldig bra for folk som det fordi det tar meg mindre enn to timer å rengjøre, topp til bunn. Og vi har egentlig ikke så mye vedlikehold på huset.

CL: Hvordan er det å bo i et lite hus forskjellig fra å bo i leiligheten?

KF-C: Jeg har personlig bodd i en leilighet i løpet av tiden før jeg giftet meg, og jeg hatet det virkelig. Jeg tror at det å bo i et lite hus er annerledes enn en leilighet på samme måte som å eie eller bo i et enebolig: du har ikke folk på toppen av deg, eller rett ved siden av deg, eller under deg. Plassmessig er det egentlig ikke så mye annerledes med mindre det selvfølgelig beveger seg fordi du har et lite hus på hjul.

CL: Hva var den vanskeligste justeringen?

KF-C: Moren min hadde nettopp gått bort i 2007 da vi flyttet hit, og derfor hadde jeg arvet alle antikvitetene hennes, som jeg selvfølgelig trodde hele livet skulle være i huset mitt på et tidspunkt. Jeg måtte gi fra meg noen av antikvitetene, men jeg beholdt de jeg virkelig elsket, noen av dem ligger i mitt eget kontor. Det eneste som jeg virkelig elsket at jeg ikke kunne beholde, var Kina kabinettet mitt - det er bare ikke plass til det.

Vi bygde dette huset først som et fritidshus, og hvis vi måtte gjøre det på nytt og jeg visste at dette skulle bli huset mitt på heltid, ville jeg gått minst 600 kvadratmeter. Da kunne jeg ha passet på alt jeg elsket.

CL: I tillegg til beklagelsesfølelsen, følte du også litt lettelse over å bli kvitt rotet?

KF-C: Ja, og det er fordi vi amerikanere, spesielt, har så mye sånt, og vi vet ikke engang hva vi har. Jeg er sikker på at du har hatt en følelse av at jeg helt sikkert har hatt det å rydde ut et skap og tenke, åh, min, jeg husket ikke en gang at jeg hadde det. Vel, hvis du ikke husker at du har det, trenger du sannsynligvis ikke det.

Det er vondt hvis det er noe som er sentimental, men du finner andre måter å holde disse tingene på i minnene dine og i hjertet ditt, fordi minnene dine virkelig ikke er bundet i tingene.

En av personene i boka mi tok bilder av familiearvinger og skrev så historier å ha med seg slik at de alltid kunne huske. Disse historiene kan til og med vare lenger enn møbelet eller skålen, eller hva det måtte være du måtte bli kvitt. Så det er andre ting du kan gjøre uten å dra alt det der.

CL: Til tross for at du må rense tingene dine og begrense nye kjøp, innrømmer du i boken at du og mannen din ikke er minimalister, og at du har materielle eiendeler som gir deg glede.

KF-C: Jeg synes det er flott for noen av menneskene som har blogget at de ikke vil gå over 130 eiendeler eller hva det enn er, og det er det som gjør dem lykkelige. Vi er ikke den typen mennesker. Det er heller ikke realistisk fordi vi bor ute i landet. Vi må ha visse ting for å drive landet.

Det er liksom kvadratmeter. Hver gang noen i bevegelsen sier: Å, vel, under 400 kvadratmeter er bitte lite, og 400 til 600 kvadratmeter er lite - jeg har aldri vært en til å definere det, fordi det egentlig handler mer om å leve enn det handler om å telle eiendeler eller torg opptakene.

CL: Hvordan vil du foreslå at folk regner ut hvilken størrelse som er riktig "bittesmå" for dem?

KF-C: Lei og bo i så mange bittesmå hus som mulig. Det er alle slags bittesmå hushoteller nå. Igjen, hvis jeg hadde visst at dette skulle bli huset vårt som vi sannsynligvis skulle bo i til vi ikke lenger kunne bo på egen hånd, ville jeg gjort det ADA tilgjengelig.

CL: Du snakker mye i boken din om å følge lidenskapene dine og hvordan det å leve dette bittelille huslivet lar deg og mannen din følge lidenskapen din for friluftsliv.

KF-C: Overraskende nok har de fleste som bor i et bittelite hus en slags lidenskap utenfor hjemmet. Uansett hva deres lidenskaper er, er det vanligvis ikke i hjemmet vedlikehold.

Min mann og jeg var heldige nok til å møtes da vi var veldig små, og vi visste helt fra det begynnelsen av at vi var friluftsfolk, at vi liker å være på en innsjø, på stiene og utendørs blant natur.

Det vi ikke var klar over, var at lidenskapen vår egentlig ikke nettet med å jobbe en 60-timers uke og leve den "amerikanske drømmen", som skulle ha et stort hus eller et så stort hus som du har råd. Vi hadde ikke et stort stort hus - det var 1100 kvadratmeter - men det var mye mer enn to personer trengte, og vi måtte selvfølgelig holde oppe på tunet. Så vi brukte minst en dag i helgen på å rense hele tingen og prøvde å følge med på hagen og alt annet.

Selv om vi bygde dette bittesmå huset som et feriehus som vendte hjem og flyttet hit på heltid med den hensikt å bygge et større hus på eiendommen, fungerte planene ikke. Da vi visste at den første vinteren var over, visste vi at vi hadde falt i en bedre livsstil for oss. Vi brukte ikke tid på rengjøring. Vi brukte ikke tid på å vedlikeholde hagen. Vi brukte tid på å gjøre det vi elsket.

CL: Du og mannen din er utendørs mennesker, og å få mest mulig ut av uterommet er veldig viktig når du bor i et lite hus.

KF-C: Akkurat, spesielt hvis du i det hele tatt skal underholde, er det veldig viktig å benytte seg av uterommet ditt, slik at du kan ha mennesker over og fremdeles føle deg tilknyttet vennene dine. Jeg har hatt så mange som to par i huset vårt, og det er litt trangt, men vi kan passe et annet par her inne til middag. Men hvis vi vil ha mer over, trenger du virkelig et uterom. Huset vårt har en flott stor dekk på seg.

CL: Hva er utfordringene med å leve bittelitt med en ektefelle?

KF-C: Når du bor sammen med noen andre i et lite hus, har du ikke så mye plass å spre. Som du leste i boka, hadde vi et hus med tre soverom, to bad, som hadde et familierom og en formell stue og flere TV-er, og mannen min og jeg tilbrakte mesteparten av tiden vår i forskjellige områder. Å ikke ha plass til å spre seg lenger, tok litt av å bli vant til, men nå ville jeg ikke ønsket det på noen annen måte. Jeg vil ikke gå tilbake til oss som bor i separate rom, og ikke egentlig kommunisere eller tilbringe tid sammen.

CL: I boken din snakker du om hvordan det å leve lite hjalp deg og mannen din med å lære nye ting om hverandre og fant ut hvordan du kan gå på akkord, som på TV-se.

KF-C: Akkurat, så nå tar vi tur med å velge show eller finne show vi begge liker å se sammen. Vi har lært å like de samme tingene og samtidig ha våre egne interesser.

CL: Var det noen feil du gjorde som du tror andre kunne unngå?

KF-C: Vi brukte mye penger på å dra rundt ting. Jeg vil foreslå folk hva arrangøren i boka antyder, og det er å gå gjennom tingene dine. Rens en, to, tre ganger hvis du må, og la den gå. Ikke legg ting på lager. Ikke kast bort pengene fordi du sannsynligvis aldri kommer til å trenge dem igjen, og hvis du gjør det, når du går tilbake for det, vil det sannsynligvis bli skadet.

Jeg oppdaget også at selvfølgelig, å dra alle tingene rundt, også holdt meg slynget i en fortid som ikke lenger er her, med min mors minner og sånt.

CL: Hva har vært fordelene med å leve bittelitt?

KF-C: Vel, det har vært mange, mange fordeler med å leve bittelitt for oss og for mange mennesker i samme situasjon. Naturligvis er våre pantebetalinger mindre. Vi varmer med vedovn om vinteren, så spesielt verktøyet om vinteren er veldig lavt. Vi kjøper færre ting fordi vi ikke har steder å sette ting på. Du bruker mindre unødvendig, og igjen har du mer tid til å konsentrere deg om livet ditt i stedet for å opprettholde et stort hus og et hage.

Jeg har alltid vært en person som har prøvd å være hensynsfull til miljøet, og det gjør deg enda mer når du bor i et lite hus fordi du ikke har plass til søppelpost. Vi bor ute i et landlig område, så vi må hente søppel, så vi er mer samvittighetsfulle av hvor mye søppel vi produserer.

CL: Er det virkelig den økonomiske friheten det er spionering å være?

KF-C: Ja, for selv om du har et pantelån, vil det være et mindre pantelån. Vi kommer til å være gjeldfrie langt raskere enn vi ville gjort i et større hus.

CL: Hva er noen av de uventede kostnadene ved et lite hus?

KF-C: Vel, det var ett par som siden har flyttet ut av det lille huset deres, og de trodde de skulle klare å flytte det til der et bobil en gang satt, men de var ikke klar over at kodene i den byen krever at de har et permanent vann kilde. Toalettet deres var et komposteringstoalett og var ikke rørlegger for en permanent vannkilde. Så det kom til å koste dem $ 30.000 for å oppgradere huset deres. Nå, jeg tror det har vært mer bevissthet rundt koder. Det er egentlig det vi kaller den nye grensen til den lille husbevegelsen, er at folk begynner å samarbeide med sine lokale kommuner for å få noen av disse tingene som ikke var tillatt i townships, for eksempel kompostering toaletter, og minimumskrav til kvadratmeter, oppheves for å tillate små husene.

CL: Hva sier du til bittesmå levende naysayers?

KF-C: Vel, jeg sier det ikke er for alle. Mange mennesker trives med sine store hjem. De liker å underholde i alle årstider, og de liker å underholde mange mennesker. Hvis innredning av et hus er det som gir deg glede, er det sannsynligvis ikke noe for deg. Det er bare så mange ting du kan gjøre for å endre utseendet til det lille huset ditt.

Men det er for mange mennesker, og mange mennesker har funnet lykken ved å gjøre det. Noen mennesker gleder seg bare over bildene av de små husene og ser på dem. Jeg er sikker på at alle 44.000 mennesker er med Facebook-siden min bor ikke i bittesmå hus, og vil heller ikke det, men de liker å se på bildene og høre historiene og drømme om at de kanskje gjør det en dag.

Bilder av Kevin Peiper, fra den kommende boken om Reader's Digest Bor stort i vårt lille hus: Trives i 480 kvadratfot med seks hunder, en mann og en fjernkontroll—og hvordan du kan også. Brukt med tillatelse fra Trusted Media Brands, Inc.