Country Living-redaktører velger hvert produkt som er omtalt. Hvis du kjøper fra en lenke, kan vi tjene en provisjon. Mer om oss.
Forlovelsesringer kan virke like gamle som selve ekteskapsinstitusjonen, men for ikke så lenge siden tjente andre symboler for kjærlighet til å symbolisere løftet om å gifte seg.
I løpet av 1800-tallet ga noen amerikanske menn fingerbøl; etter bryllupet, ville fingerbølens spiss bli avskåret for å lage en ring, ifølge Mental floss. En engelsk skikk involverte paret som delte opp et stykke gull eller sølv i to deler, en som hver partner skulle beholde, og deretter drakk et glass vin for å formalisere forlovelsen.
Vi kan spore forlovede ringer tilbake til Roma fra 1200-tallet, da Kristne adopterte tradisjonen etter at pave Innocent III erklærte en obligatorisk ventetid mellom trolov og ekteskap. Ringene deres var enkle bånd av jern og senere gull. Skikken med å bruke gifteringer på venstre hånd kommer visstnok fra den greske og romerske troen på at en spesiell blodåre, "Vena Amoris," løper direkte fra ringfingeren til hjertet.
Diamanter var et senere tilskudd. Erkehertug Maximillian av Østerrike var den første mannen på posten som presenterte sin brudepar for å være med en gnist, i 1477, men skinnende steiner ble ikke populære for ikke-aristokrati før et massivt markedsføringsinnstøt av DeBeers på 1930-tallet.
Ifølge Atlantic, De Beers manipulerte både tilbud og etterspørsel etter at massive diamantgruver ble oppdaget i Sør-Afrika på slutten av 1800-tallet. "Bare ved å opprettholde fiksjonen om at diamanter var knappe og iboende verdifulle kunne de beskytte investeringene og bøye diamantprisene," skriver Uri Friedman. Så selskapet lanserte et kartell for å kontrollere alle aspekter av diamantindustrien, og leide et New York-annonsebyrå for å styrke diamanten som statussymbol.
På slutten av 1940-tallet kom en tekstforfatter fra N.W. Ayer annonsebyrå skrev det berømte slagordet "A Diamond is Forever" for merkevaren. Annonsekampanjen oppfordret forbrukere til å se diamantringer som arvelater for familien. (En evig diamant, the Atlantic notater, selges ikke på nytt, og undergraver derfor ikke "tilliten til folket til diamantens egenverdi.")
Så der har du det: Hvis besteforeldrene våre ikke hadde vært utsatt for reklame, kunne vi vandret rundt med fingerbølene på fingertuppene.
Følg Country Living på pinte~~POS=TRUNC.